Et siste blikk på Japan
Da er det siste kveld i Kobe. Selvsagt rart at tida er over, men det skal jo bli kjekt å komme hjem igjen også. Drar imorra tidlig til flyplassen for å se om KLM kan få seg til å ordne hotell for oss siste natta- flyet vårt som skulle tatt oss til Norge imorra er kansellert..det komme' åårna sej, det gjør det alltid!
Ellers har vi det bra! Mye turister siste uka. Og mange lærdommer - bl.a. at siste tog fra Nagasaki går seinere enn du tror. Men uteliggerne på subwayen gjør ikke en flue fortred, det samme gjelder security-vakten, selv om han er bestemt og ikke vil ha sovende europeere på marmor-gulvet etter kl.03.00...nuvel, lang historie som fort kan bli til fem høns om noen ville ha interesse av det. Tar det på sikt.
Da gjenstår det bare for meg å ønske Magnar og undertegnede en god tur hjem til Norge, jo takk, og så sees vi alle om ikke lenge!
Å jasu minasai - sayonara!
Big in Japan - Dag Erik.
Ps min reiseleder vil gjerne få minne om at Barte-avtalen '06 står ved lag (selv om han har svikta så det holder), og at vi regner med at grunnen til at de andre gruppene ikke har oppdatert noe på skjegge-fronten må anses som en ren forglemmelse midt i all misjons-iveren. Fint.
El Condor pasa (puh,puh,puhpuhpuh)
No har eg tilgong til æøå igjen. Fantastisk kjensle å kunna utnytta det norske språket til fulle att. Me er i Arequipa og dei siste dagane står diverre for døra. Kunne lett vore her ein månad til! Me har det framleis heilt fantastisk. Særleg måndag og tysdag var to flotte dagar. Me hadde ein tur til Colca-dalen kor me opplevde store ting. Fyrst var det varme kjelder på måndagen. Det var heilt fantastisk - både å bada og å studera folka. Mange tyske turistar var samla på ein stad, og det er i seg sjølv fascinerande.
Tysdag var me i Colca canyon og opplevde kondorar. Dei var vanvittig store og flaug rett over hovuda våre. Ganske sært å ha ein fugl med vengjespenn på tre meter like over hovudet. Fyrst skuggen, og så ein svær fugl. Særleg ornitologen vår, Kurt, var som ein liten gutunge. Han har minst ein halvtime kondorfilm. Men seriøst, eg hadde aldri trudd at fuglekikking kunne vera så fascinerande.
Med desse orda seier eg takk, Peru. Det har vore DIGG!!! Sør Amerika er plassen, Tormod!
KK
PS! Me var på folklorerestaurant måndagskvelden. Mykje sprettent fløyte- og charangospel der...
Tysdag var me i Colca canyon og opplevde kondorar. Dei var vanvittig store og flaug rett over hovuda våre. Ganske sært å ha ein fugl med vengjespenn på tre meter like over hovudet. Fyrst skuggen, og så ein svær fugl. Særleg ornitologen vår, Kurt, var som ein liten gutunge. Han har minst ein halvtime kondorfilm. Men seriøst, eg hadde aldri trudd at fuglekikking kunne vera så fascinerande.
Med desse orda seier eg takk, Peru. Det har vore DIGG!!! Sør Amerika er plassen, Tormod!
KK
PS! Me var på folklorerestaurant måndagskvelden. Mykje sprettent fløyte- og charangospel der...
æøå - ja det stemmer faktisk!
Som en vis mann sikkert sa en eller annen gang - det finnes ikke en lik dag i Kina. I dag har vi vært på nok en "beautiful place", Den gule keiserens tempel eller noe sånt. Sånn passe interessant. Gunnar er interessert i historie, så han holder tolken busy mens Kjetil og jeg plasker rundt med daue fisk i det brune bassenget som er fast inventar i enhver "beautiful place". Der møtte vi også en teltmaker fra USA. "Yeah, I think it's great!", sa han om sitt liv. Digg å møte en som er midt oppe i det. Samme igår. Da spiste vi lunsj med to fra Singapore som skulle starte opp noe arbeid rettet mot Hiv og Aids her i Kina. "And maybe save some souls for the eternal life, aah! Just showing the love from Jesus, yeah?!" Konge det og!
Ellers idag hadde vi conversation med studentene på seminaret vi bor på. Er ikke alltid godt å vite hva kineserne legger i visse gloser, i dette tilfellet conversation. Gunnar holder på å klikke fordi han aldri finner ut hva "corch" betyr.. Vi var redd for at conversation betydde at vi måtte finne på en haug med spørsmål som skulle vare i to timer, noe vi har ekstremt dårlig erfaring med. Hehe. Har vært borti litt for mange av de situsjonene her, og spørsmål og svar blir ofte de samme. Men heldigvis var det studentene som skulle spør oss. Mange interessante spørsmål. Selvfølgelig kom det noen som var på grensen til useriøst, og jeg må jo ta støyten da. Hvorfor? Det bare er sånn. Så jeg måtte legge ut om hvordan man søker kontakt med det motsatte kjønn for deretter å bli kjærester i Norge foran 30 fnisende kinesere. Ikke noe problem! I Xiutan måtte jeg forresten legge ut om norske utviklingen og tilstanden til kor i Norge, en utfordring som går helt greit på strak arm.
En uke igjen til vi er tilbake i Norge, og vi koser oss her i Kina. Vi kommer til å få kultursjokk når vi kommer tilbake! Vi ler veldig mye, og det er god kjemi i gruppa. Hvis tolken regnes med i gruppa stemmer ikke det helt, Gunnar og han går ikke heeeeeeelt overens. Men det kan han si mer om. :)
Til slutt, et deilig sitat fra Mr. Culture; Ding Disjung.
"Thank you for the feet!" (sagt etter et aldeles nydelig måltid)
Kjetil er forresten veldig kul å se på når han brekker seg fordi han har tvunget i seg noe seig mat for kulturens skyld. Snakker om å lide for evangeliets skyld!
Mvh Ai Disjung/Aizeen/Einstein/Stone Lee/Dronningen av Saba/Brother Ekh-lonn
Ellers idag hadde vi conversation med studentene på seminaret vi bor på. Er ikke alltid godt å vite hva kineserne legger i visse gloser, i dette tilfellet conversation. Gunnar holder på å klikke fordi han aldri finner ut hva "corch" betyr.. Vi var redd for at conversation betydde at vi måtte finne på en haug med spørsmål som skulle vare i to timer, noe vi har ekstremt dårlig erfaring med. Hehe. Har vært borti litt for mange av de situsjonene her, og spørsmål og svar blir ofte de samme. Men heldigvis var det studentene som skulle spør oss. Mange interessante spørsmål. Selvfølgelig kom det noen som var på grensen til useriøst, og jeg må jo ta støyten da. Hvorfor? Det bare er sånn. Så jeg måtte legge ut om hvordan man søker kontakt med det motsatte kjønn for deretter å bli kjærester i Norge foran 30 fnisende kinesere. Ikke noe problem! I Xiutan måtte jeg forresten legge ut om norske utviklingen og tilstanden til kor i Norge, en utfordring som går helt greit på strak arm.
En uke igjen til vi er tilbake i Norge, og vi koser oss her i Kina. Vi kommer til å få kultursjokk når vi kommer tilbake! Vi ler veldig mye, og det er god kjemi i gruppa. Hvis tolken regnes med i gruppa stemmer ikke det helt, Gunnar og han går ikke heeeeeeelt overens. Men det kan han si mer om. :)
Til slutt, et deilig sitat fra Mr. Culture; Ding Disjung.
"Thank you for the feet!" (sagt etter et aldeles nydelig måltid)
Kjetil er forresten veldig kul å se på når han brekker seg fordi han har tvunget i seg noe seig mat for kulturens skyld. Snakker om å lide for evangeliets skyld!
Mvh Ai Disjung/Aizeen/Einstein/Stone Lee/Dronningen av Saba/Brother Ekh-lonn
Det e klart det e greit å ha en leilighet i Japan
Leilighetsboomen kjenner ingen grenser. Visse interesser forsvinner ikke, uansett hvor mange land og hav man krysser.
Vel, da er det en uke igjen. Jeg, magunaru, sitter på taket av seminarskolen her i Kobe. 15 grader og skyfull himmel omslynger min hvite skrott. nå er 3 ukes studietur over og 1 ukes ferietur gjenstår. I morgen skal vi til Hiroshima og se på minnesmerker. Transportmiddel er selvfølgelig Shinkanzen, og de skal visstnok gå fortere enn NSB sine...har min tvil.
Turen har selvfølgelig servert mange inntrykk, og også gitt noen ideer. Blant annet til matfatet. På fredag fikk vi endelig sjansen til å fortære råe egg. Regner med du er klar for det Kåre?
Peace&adjø
Magnar
Holong rohangku di ho - for de av dere som snakker batak...
Heisann, gutter!
Nå er det ikke så lenge til vi igjen har dere i vår midte - vi gleder oss til dere kommer.. Det fryder også vårt hjerte å høre at dere har det bra, og at misjonærkallene spirer og gror!
Konge at dere også er blitt bitt av bloggbølgen, slik at vi kan følge med om det er noe action. Ser riktignok at dere knoter litt med æ, ø og å, men det er nemlig ikke så vanskelig som dere tror.. Slik mange som hadde alt for lite å gjøre på barneskolen vet, så skal det være mulig å trylle fram disse kjente og kjære snirklene på ethvert tastatur, også internasjonale. Det gjelder bare å kunne koden for å få dem fram.
Nå er det ikke så lenge til vi igjen har dere i vår midte - vi gleder oss til dere kommer.. Det fryder også vårt hjerte å høre at dere har det bra, og at misjonærkallene spirer og gror!
Konge at dere også er blitt bitt av bloggbølgen, slik at vi kan følge med om det er noe action. Ser riktignok at dere knoter litt med æ, ø og å, men det er nemlig ikke så vanskelig som dere tror.. Slik mange som hadde alt for lite å gjøre på barneskolen vet, så skal det være mulig å trylle fram disse kjente og kjære snirklene på ethvert tastatur, også internasjonale. Det gjelder bare å kunne koden for å få dem fram.
Ute i den store verden heter for eksempel æ Alt+0230, så lenge man befinner seg i Windows. Man holder inne Alt-tasten, og trykker inn sifrene i tegnsettkoden på det numeriske tastaturet (til høyre på tastaturet).
æ = Alt+0230, Æ = Alt+0198, ø = Alt+0248, Ø = Alt+0216, å = Alt+0229 og Å = Alt+0197
(Det er selvfølgelig ikke alle nettlesere som følger denne standarden, men det skal gå an å bruke en html-kode for å få det til da også.. det går sikkert an å finne det på nettet, jeg kan ikke html-koder..)
-Bare hyggelig, det er utrolig hvor mye unyttig informasjon det går an å lære seg hvis man bare ikke bruker tida på det man egentlig skal... (copyright-tegnet heter Alt+0169.) Håper dere får det til.
Det kan selvfølgelig være at det finnes noen kjipe japanske eller kinesiske tastaturer hvor det ikke går; jeg vil ikke ha skylda hvis det ikke funker, men det er sikkert verdt et forsøk!
Ellers så får dere nyte praksisen så lenge dere kan; Kos dere! Før dere vet ordet av det er båten framme i Jakarta, og dere skal fly hjem.. Nei, vent nå litt.. Det er jo ingen vits å reise til Jakarta. Det er bare en omvei, Georg!
"Stå så opp og gå med Gud; Spre hans såkorn, bær Hans bud! Snart kan såtid være omme, snart skal Høstens Herre komme."
-Even
Machu Picchu
Peru kallar igjen! For tida er me i Cusco, ein fin by 3500 meter over havet. Sundag spelte me fotballkamp, og ein kan tenkja seg korleis det var. Etter ein halvtime var me generelt tomme og eit lite drag over banen var nok til at ein heiv etter pusten dei neste fem minutta. Difor kan ein trygt seia at me tapte...
Laurdag var me i Machu Picchu. Det var fyrst og framst ei flott oppleving, men turen opp tok si tid. Det vart mykje venting og guiden, Norma, hadde ikkje kontroll i det heile. Me tok fyrst buss, deretter tog, og sidan ein buss dei siste 25 minutta opp fjellsida. Vel oppe var det eit kjempesyn. Det var verkeleg ei oppleving, iallfall for slike som meg. Me har og opplevd mykje anna av turistopplevingar, og det har vore spennande.
Om kveldane vert restaurantane i Cusco testa ut, og no er det snart tid for restauranten Heidi. Sannsynlegvis ein avleggar av kafe Sverre nede ved Carl Berner.
Flott, eg har klart dette utan bruk av dei tre siste bokstavane i det norske alfabetet, som diverre ikkje finst her i Peru...
KK
Laurdag var me i Machu Picchu. Det var fyrst og framst ei flott oppleving, men turen opp tok si tid. Det vart mykje venting og guiden, Norma, hadde ikkje kontroll i det heile. Me tok fyrst buss, deretter tog, og sidan ein buss dei siste 25 minutta opp fjellsida. Vel oppe var det eit kjempesyn. Det var verkeleg ei oppleving, iallfall for slike som meg. Me har og opplevd mykje anna av turistopplevingar, og det har vore spennande.
Om kveldane vert restaurantane i Cusco testa ut, og no er det snart tid for restauranten Heidi. Sannsynlegvis ein avleggar av kafe Sverre nede ved Carl Berner.
Flott, eg har klart dette utan bruk av dei tre siste bokstavane i det norske alfabetet, som diverre ikkje finst her i Peru...
KK
Kina - gutta lever!!!!
....men er i et laant hjem med en laant PC! derfor har vi ikke saa mye tid. snakkes folkens. PS!halve Kina har engasjert seg i aa finne en make til Stone Lee!! Han falt saerlig for ei i dinosaurparken (en historie for seg selv> Stone for ta den selv i Lillomarka)
Snakkes alle sammen
hilsen LO, Ai og Ding
Snakkes alle sammen
hilsen LO, Ai og Ding
trodde dåkk eg va daue???
UNGDOM!!!! det va så rikt og godt å sjå alle bidragå eg fant på nettet denne varme formiddagen i Medan. Det kan se ut som både Bruce Lee-gjengen, Stilongs-gutta og Panpipes-kvartetten lever i beste velgående! Gud er god! Hemen (amen om du vil!)!!! Stå på hvor du en er.. tapre m3gutt.. snart er målet nådd.. og vi møter daffy og annie igjen under den blå himmel i nordmarka!
Livet blant det lave, smilende, lite engelsk-talende, fnistete (i nærheten av edu) og meget gjestfrie folket her i Indonesia er FABELAKTIG!! Vi har det som plommen i andeegget (litt mindre enn høneegg, men med god smak)!!
Nå er akkurat misjonskonferansen over her ute, hvor ungdommen stort sett var opptatt med å spinge etter de 6 nokså viltre misjonærbarna. Edu har mer enn en gang fått vise sine kvalitative fars-egenskaper fram, i form av den "strenge" tonen!! En hærlig gjeng med andre ord! Vi bygget Jerusalem i papp og arrangerte sommer OL - 06 - med stor suksess! Stedet var et fint hotell, en times kjøring opp i høyden (ca1400m) fra Medan. Konferansens forhandlinger gikk vist som en drøm! Misjonærene her ute er en kanonbra gjeng! Vi har mer enn en gang beundret dem for deres holdninger og misjonssinn. Samtidig er de ikke supermenn, men enkle mennesker som oss.. med det samme kallet. Ikke en m3-elev hadde blitt avvist om en ønsket å komme til Indonesia. De trenger sånne som oss! wow.. det har blitt litt godt for meg!
KNUDI... legg fra deg den fløytå og det med ein einaste gång!!!!!!!!!! makan...
Apropo fløyte! Vi besøkte en landsby en eller annen plass på sumatra, og fikk litt omvisning i kulturen deres. Det viste seg at mennene i den kulturen brukte fløyte som sjekketriks for å få seg dame! Når solen hadde senket seg snek de seg bort til et vindu, hvor den vakre møy bodde, og begynte på å spille sine himmelske toner!! Så kommer dagens lille kviss! Tipp hvem som stod først i køen for å kjøpe en fløyte da den guida turen var over?
1. si Edu
2. si Tors
3. si Tom
send sms(mellomrom navn) til 4398474638756384124879384759234+0958602+56\\\\\23495867347474... pluss noen nuller...
Et lite hint: Det blir lange mai/juni kvelder utenfor bibelskolebygget for en viss person i klassen! Be prepared... den søte gutten med den vakre nesen (han har faktisk fått høre det!!) har begynt å øve inn sine løvsångs!!
Vel vel gode venner.. nå gidde eg ikkje meir!!! Det va godt å snakka me dåkk! Me har det meget bra! Eg e jo onkel om dagen, så for min del så avslutte eg me någen fine regler fra Filips (Philips om du vil) liv:
gugi buggi lala bullli dolli soll.. det betyr! Verden for Kristus!!
rafiki helland
Livet blant det lave, smilende, lite engelsk-talende, fnistete (i nærheten av edu) og meget gjestfrie folket her i Indonesia er FABELAKTIG!! Vi har det som plommen i andeegget (litt mindre enn høneegg, men med god smak)!!
Nå er akkurat misjonskonferansen over her ute, hvor ungdommen stort sett var opptatt med å spinge etter de 6 nokså viltre misjonærbarna. Edu har mer enn en gang fått vise sine kvalitative fars-egenskaper fram, i form av den "strenge" tonen!! En hærlig gjeng med andre ord! Vi bygget Jerusalem i papp og arrangerte sommer OL - 06 - med stor suksess! Stedet var et fint hotell, en times kjøring opp i høyden (ca1400m) fra Medan. Konferansens forhandlinger gikk vist som en drøm! Misjonærene her ute er en kanonbra gjeng! Vi har mer enn en gang beundret dem for deres holdninger og misjonssinn. Samtidig er de ikke supermenn, men enkle mennesker som oss.. med det samme kallet. Ikke en m3-elev hadde blitt avvist om en ønsket å komme til Indonesia. De trenger sånne som oss! wow.. det har blitt litt godt for meg!
KNUDI... legg fra deg den fløytå og det med ein einaste gång!!!!!!!!!! makan...
Apropo fløyte! Vi besøkte en landsby en eller annen plass på sumatra, og fikk litt omvisning i kulturen deres. Det viste seg at mennene i den kulturen brukte fløyte som sjekketriks for å få seg dame! Når solen hadde senket seg snek de seg bort til et vindu, hvor den vakre møy bodde, og begynte på å spille sine himmelske toner!! Så kommer dagens lille kviss! Tipp hvem som stod først i køen for å kjøpe en fløyte da den guida turen var over?
1. si Edu
2. si Tors
3. si Tom
send sms(mellomrom navn) til 4398474638756384124879384759234+0958602+56\\\\\23495867347474... pluss noen nuller...
Et lite hint: Det blir lange mai/juni kvelder utenfor bibelskolebygget for en viss person i klassen! Be prepared... den søte gutten med den vakre nesen (han har faktisk fått høre det!!) har begynt å øve inn sine løvsångs!!
Vel vel gode venner.. nå gidde eg ikkje meir!!! Det va godt å snakka me dåkk! Me har det meget bra! Eg e jo onkel om dagen, så for min del så avslutte eg me någen fine regler fra Filips (Philips om du vil) liv:
gugi buggi lala bullli dolli soll.. det betyr! Verden for Kristus!!
rafiki helland
Hvem trenger kjøttkaker?
da var det på tide med litt japan-news igjen. mye har skjedd siden sist, bl.a. det som bildet illustrerer. som alle vet så er det viktig å spise godt før en gudstjeneste, og det er vel ca det dag erik holder på med her. middagen hos pastor maekawa bestod av sjøgress, rå fisk, blekksprut, ris, litt salat ++. kort sagt, sushi. nå er det prøvd, men jeg skal vel klare å leve uten også...mandag kveld hadde vi en vidunderlig aften her borte. japansk bad i det fri, eller varme kilder om du vil. først en grundig skrubb med såpe og shampoo. sistnevnte var svart og laget av kull. det skal visst være meget heldig for gresset på skallen. personlig hadde jeg et ørlite håp om at vidundermiddelet skulle kurere ujevn hårvekst, men resultatene lar vente på seg...rene og pene smøg vi oss ut i den kjølige luften og skled nedi de varme kildene. feinschmekker!! ellers er det gledelig å notere seg at det iallefall er noen lag i tippeligaen som lager mål og underholdning. man kan vel ikke forvente det av alle....adjø. magnar
Islay
| No er me attende i Arequipa etter nokre dagar i Islay, det vil seia kysten. Der var det nesten som i Indonesia, berre ikkje like fuktig. Med temperaturar over 25 grader og bassenget som bestekamerat. Alle har me ein lett raud farge paa kroppen, men det er berre ein fest. Sundag var det val her i Peru, og det var sannsynlegvis det mest demokratiske valet nokon gong. Saa her var det ein skikkeleg merkedag. Ganske stor skilnad fraa Noreg, der me ikkje gidd stemma ein gong. Elles maa eg ta med litt poetisk semiprosa. Kysten var nydeleg. Fraa det mektige Stillehavet som braut inn mot endelause strender, til eit groent belte langs kysten, der folk dyrka chili og haldt dyra sine og vidare til dei torre, brune dalsidene, som markerte starten paa den endelause fjellkjeda Andes. Aa staa der om kvelden, med ein vakker maane over hovudet, Sydkrossen blenkande lenger bortforbi og det heile akkompagnert av Stillehavet sine brenningar, kan faa fram Ari Behn i kven som helst... Med audmjuke helsingar Onkel reisende Kaare. |
Innerst i sjelen
Du tenkjer kanskje på songfuglen Sissel når du les den ovanståande overskrifta? Jau, det lyt du berre gjere for min del. Eg gjer det sjølv. For no i kveld fekk me ei oppleving ein i sanning kunne skrive heim om. Difor les du no desse linjer.
Me sit altså i ein japansk heim, nyss for nokre timar sidan, der fedre-alteret vert flittig bruka og det er lite som i det heile minnar om mi trygge eg-veit-ei-hamn der heime hjå fedrelandet. Men tei no litt - kva er det me høyrer kjem ut or eteren, eller cd-spelaren som dei seier no?? Jau, me høyrde rett. Magnar stivnar i stolen og let eit lite utrop få visa kva for overrasking han i røynda kjenner i hugen. Sjølv veit eg ikkje mi arme råd, den gode japanske drøsen kjem med eitt i eit dunkelt lys og svinner hen i ubetydelighetens tåkebankar. Noko anna har fanga vår oppmerksemd: ho er ikkje til å ta feil av. Ein kjenner då att si fyrste kjærleik. Sissel. Inst i sjela. Tittelen på cd-sporet gir gjenklang i eit sinn som lengtar etter teikn på Noregs fagre prakt. Dei er visst nokre sanne Noregsvener, desse to me vitjar. Dei har teken onkel Serusustå i handa då dei var innom denne kristne skulen i Oslo forrige sumar. Tenk, få helse på rektoren. Ein stor ære. Og at nevøen no skulle sitja og ete tørka blekksprut nett framfor auga deira, nei det skulle ein aldri tru, verda er ikkje stor, dykk!
Me hadde ein triveleg kveld. I morgon kjem dei på gudstjeneste. Dei har lese ein del i Bibelen og er særs interesserte -og interessante å prate med. Og me veit at Gud er interessert i deira liv og deira omvendelse.
Det er spanande å vera på misjonspraksis. Det er me i alle høve einige om, Magnar og meg, jamvel om me iblant kranglar om...nuvel, ikkje særleg mykje. Eg ville berre nytte meg av ordet jamvel, av di det er blant dei mest morosame ord eg kjenner på nynorsk. Orsak, det er og morosamt, eg er lei for at dette ikkje vert nytta av fleire. Unnataket må vel vera Knudi. Takk, Knudi. Kvifor eg skriv på nynorsk, seier du? Vert det eit useriøst preg på heile innlegget? Eg tek kritikken tungt, men sjølsagt alvorleg. Ein kimsar/kjimsar/chimsar ikkje av slikt. Dette var berre eit innfall av nasjonalromantisk kjensle som overmanna meg og vart utløyst då Sissel ikveld openberra si vene songrøyst. Eg vonar du ber over med meg. Mi takksemd for ditt tålmod kan ikkje uttrykkast med ord. Ho må opplevast.
Biletet er forøvrig frå stranda i Nima landsby, der me nå har vår bustad. Ho er ven, stranda i Nima. Og eg har ein ven på Stranda. God palmesøndag til både ho og einkvan som les!
Ai, Lo og Ding overlates til seg selv
Nå er det bare noen få timer igjen. Tiden er inne for at Pastor Selstø skal forlate oss ubeskyttede, redde, rotløse ungdommer. At han i det hele tatt våger å sette seg på flyet etter ei uke i den, for oss, livsnødvendige farsrollen er for meg underlig. Men likevel, snart er det et faktum. Som du, kjære leser, sikkert skjønner, så har vi hatt ei kjempemessig uke her i ZhengZhou. Fått mange inntrykk, gjort noen kulturelle blemmer, men ogsp klart oss ganske bra i enkelte sammenhenger. Ja, før jeg glemmer det må jeg bare nevne at jeg slo selveste Stone Lee, eller Ai Zee Enn som vi kaller han her nede, i bordtennis for aller første gang. Jeg kjente det fra første tak i rackerten at denne pingpongrunden ville by på noe spesielt. Og så skjedde det, i Kina, pingpongens vugge, moste jeg øystein 15-13. Og ikke nok med det: tidvis lekte jeg med han!!! Enkelte kritikere mener nok at jeg dro nytte av uvanlig korte rackerter og et latterlig slapt nett, mendet er feil. Nok om det. I morgen reiser vi sydover (er forresten knallvær her, skikkelig summer) til NanYang by. Dette regnes som landsbygd, og i denne byen bor det ca. 1 mill. ikke halvgærent! så hva morgendagen vil bringe, vet svært få bortsett fra Mesteren selv. Og kanskje Pastor Tang. Det er han som har ansvaret for opplegget, men han holder kortene tett inntil brystet. svært tett. Så veien blir til mens vi går, noe vi i Kina-gjengen finner en viss sjarm i. siden det er landsbygd, er det ikke sikkert det er internett tilgjengelig, så dette kan være siste gang dere hører fra oss på ei stund.
Avslutter med ei setning til mamma, bitte og andre som har morsfølelse, kjærestefølelse eller andre følelser for meg: Er det en ting de er opptatt av her nede når de snekrer sammen programmet, så er det sikkerheten. Husk: Vi er i de beste hender!
Avslutter med ei setning til mamma, bitte og andre som har morsfølelse, kjærestefølelse eller andre følelser for meg: Er det en ting de er opptatt av her nede når de snekrer sammen programmet, så er det sikkerheten. Husk: Vi er i de beste hender!
Magnar, damene og Sakura-blomstring = idyll.
Det er fint i Japan for tida. Magnar kasta lua da sola titta fram idag, og disse to flotte damene gikk på tur med oss og delte litt om hvordan tilbedelsen foregår i templet osv. Ganske så interessant. Og samtidig ganske trist når en tenker på at det er døde avguder som tilbes og ikke den ene, sanne Gud. Men damen til venstre er med i en engelskklasse i menigheten og er svært interessert i det som står i Bibelen. Det samme gjelder hennes mann som er lege, be gjerne for disse - vi skal på middag hos dem på lørdag og håper de kommer på gudstjeneste søndag når Magnar skal ha preken.
Nuvel - ellers er det travle dager i vest-Japan! Stadig nye mennesker å møte - veldig koselig her på landsbygda hvor de fleste har god tid og er mer enn innstilt på å være hyggelige mot to skjeggete typer fra Nåluega. Har fått smake på diverse mat som ikke er ofte gjest i mitt kjøleskap, og enda mer spennende(?) blir det nok når vi skal på hjemmebesøk - man sier ikke nei takk her..:) Forøvrig har jeg funnet ut hva som er verdens minste minoritetsgruppe. Nei, ikke antall kinesere som har slått stone Lee i table. Men derimot antall kristne japanere som har et ordforråd på engelsk som gjør det mulig å ha en meningsfull samtale i mer enn et snaut minutt. Selvsagt er det en overdrivelse, la meg være den første til å innrømme det. Men det er en stadig utfordring med kommunikasjon. Vi prøver allikevel, og de nikker og de smiler og de er så glad. Og det er vi også igrunn. Nå har Magunaru-shingakuse ved min side her skrevet fire postkort med motiv fra japanske steder vi aldri har vært i nærheten av. Sånt imponerer. Solid, ville noen ha sagt. Noen - det er meg, det. Noen er trøtt. Noen ville nok mene at det var lurest å ta kvelden. Noen har rett i det. Noen må stoppe meg før jeg skriver mer nå. Takk.
Deilige Peru
Kurt syns det vart saa stress aa skriva, saa eg gjer det i staden for. Me har det framleis heilt fantastisk her i Peru og inntrykka straumer paa. Det vart ikkje fotball paa oss i gaar, fordi Nils var sjuk og me andre stive i ryggar og bein. Nils er frisk i dag, men me kan notera turens fyrste spy-oppleving. I dag har me forresten hushjelp i huset der me bur. Stakkar jente som skal vaska bokserane vaare...
Elles har me i dag vitja ein familie med ei dotter med cerebral parese. Det var ei sterk oppleving. Dei driv og skomakarfabrikk og det var imponerande aa sjaa handverket. Flinke folk!
Ute er det no litt over 24 grader og sola skin. Klimaet er berre heilt fantastisk. I morgon skal me ned til kysten for aa bada, og til veka skal me til Cusco. Folk blir vanlegvis sjuke i Cusco. Spennande... Det gaar forresten bra med Kurt, trass i at han har blogskrekk. Han held seg roleg og me har ikkje sett mykje til temperamentet hans enno. Litt smaasint av og til, men...
Knudi.
PS! Helsing til Tormod: puhpuhpuhpuh puhpuh puhpuhpuh
Elles har me i dag vitja ein familie med ei dotter med cerebral parese. Det var ei sterk oppleving. Dei driv og skomakarfabrikk og det var imponerande aa sjaa handverket. Flinke folk!
Ute er det no litt over 24 grader og sola skin. Klimaet er berre heilt fantastisk. I morgon skal me ned til kysten for aa bada, og til veka skal me til Cusco. Folk blir vanlegvis sjuke i Cusco. Spennande... Det gaar forresten bra med Kurt, trass i at han har blogskrekk. Han held seg roleg og me har ikkje sett mykje til temperamentet hans enno. Litt smaasint av og til, men...
Knudi.
PS! Helsing til Tormod: puhpuhpuhpuh puhpuh puhpuhpuh
Losing my face in China!
Denne dagen har som de fleste andre dager vært spesiell. Langtur til en sjef park i Kaifung, besøk hos Baldur og Agnes og fotball på streeten. I stua til B & A gikk jeg på min første smell her på turen. Var rett og slett helt stappfull av inntrykk, noe som fører til en merkelig tomhetsfølelse. Et foreløpig klimaks i røykesugfasen min hjelper heller ikke akkurat. Har snart holdt meg i 4 døgn nå, men tror jeg sprekker i kveld eller imorra. :)
Jan sprenger stadig nye grenser her. En episode førte til et veldig alvor rett før vi holdt på å daue av latter! Det var et hjul i parken som skulle drive en slags møllegreie i vannet. Løpte du på hjulet, begynte mølla i vannet å gå, og så ble det strøm eller et eller annet sånt piss.. Iallefall, Jan ble egget opp til å prøve den. Problemet var at vannet ga motstand på hjulet, så det ble drevet tilbake med stor kraft iblant. Så han holdt på å gå skikkelig på trynet der! Men han klamra seg til en stokken man skulle holde seg til. Urkomisk. Og slapp av, folkens! Vi har det på film!
Et veldig godt eksempel på å miste ansiktet. Vi tolker alle mulige episoder utifra "miste-ansikt"-verdensanskuelsen, og det snur jo mye litt på hodet, og fører til e k s t r e m t mye latter. Flere av oss har mista ansiktet opptil flere ganger, og visstnok leder jeg. Vel... Gutta om det.. Men fenomenet er meget interessant!
Ellers blir vi glodd i senk her. Det er faktisk helt utrolig. Jeg gikk forbi noen jenter idag, og de ropte "Hey, hey" etter meg. Jeg snudde meg seff og vinka til de, og da begynte de og le og fnise sånn passe høyt. Under pausa i streetfotball var det en av pikkoloene som var ferdig på jobb som like godt parkerte sykkelen på en fortauskant, satte albuen på styret og haka i håndflaten og startet en nistirring på Gunnar og hans buksehull i skrittet. Hehe! Mr. Ding ble også omringet av 7-8 jenter som ville ha et bilde med han på, en situasjon han ikke virka helt komfortabel i..
Imorra skal vi til Shaoling, the hometown of kung fu. Må jo bli bra!
Stone Lee
Jan sprenger stadig nye grenser her. En episode førte til et veldig alvor rett før vi holdt på å daue av latter! Det var et hjul i parken som skulle drive en slags møllegreie i vannet. Løpte du på hjulet, begynte mølla i vannet å gå, og så ble det strøm eller et eller annet sånt piss.. Iallefall, Jan ble egget opp til å prøve den. Problemet var at vannet ga motstand på hjulet, så det ble drevet tilbake med stor kraft iblant. Så han holdt på å gå skikkelig på trynet der! Men han klamra seg til en stokken man skulle holde seg til. Urkomisk. Og slapp av, folkens! Vi har det på film!
Et veldig godt eksempel på å miste ansiktet. Vi tolker alle mulige episoder utifra "miste-ansikt"-verdensanskuelsen, og det snur jo mye litt på hodet, og fører til e k s t r e m t mye latter. Flere av oss har mista ansiktet opptil flere ganger, og visstnok leder jeg. Vel... Gutta om det.. Men fenomenet er meget interessant!
Ellers blir vi glodd i senk her. Det er faktisk helt utrolig. Jeg gikk forbi noen jenter idag, og de ropte "Hey, hey" etter meg. Jeg snudde meg seff og vinka til de, og da begynte de og le og fnise sånn passe høyt. Under pausa i streetfotball var det en av pikkoloene som var ferdig på jobb som like godt parkerte sykkelen på en fortauskant, satte albuen på styret og haka i håndflaten og startet en nistirring på Gunnar og hans buksehull i skrittet. Hehe! Mr. Ding ble også omringet av 7-8 jenter som ville ha et bilde med han på, en situasjon han ikke virka helt komfortabel i..
Imorra skal vi til Shaoling, the hometown of kung fu. Må jo bli bra!
Stone Lee
